Her er det stort sett din egen fantasi og tilgangen på merker som setter grenser! Man kan samle alt fra en tradisjonell landsamling som Norge eller til motiver som man velger selv.
Før skulle man ikke blande stemplet og ustemplet, men i dag godtar man ustemplede merker i en samling med stemplet hvis stemplede merker er vanskelige å skaffe. Motivsamlere er interessert i motivet, ikke stempelet, så der kan man også blande stemplet og postfrisk.
Brev og postkort er også populært og hører sammen med frimerker. Stempler har også blitt veldig populært i de siste årene. Pene, klare, rettvendte stempler midt på merket, såkalte luksusstempler, er veldig populært. Da kan også vanlige merker koste flere tiere og gjerne hundrelapper.
Hva og hvordan du samler bestemmer du selv. Men noen tips på veien er verdt å få med seg på veien, det skal vi prøve på denne bloggen her, samt at du kan få flere tips når du møter opp i Bergens Filatelist-Klubs klubblokaler i Nye Sandviksveien 65 på tirsdagskvelden fra kl 1800 og utover.
Tradisjonell landsamling
De fleste samlere samler tradisjonelle landesamlinger. Da samler man et land eller område fra A til Å og gjør det man kan for å fylle hullene i samlingen. I fortrykksalbumet er det satt av plass til alle frimerkene og man kjøper suppleringsark for hvert år.
Mange land, inkludert Norge, har mange dyre og vanskelige merker, slik at det er dyrt og tidkrevende å få samlingen komplett. Hvis man er nøye på kvaliteten (alle tagger hele, ikke hull/tynnheter i merker, ikke fargeflekker, ingen rifter eller andre skader) blir det enda dyrere. Skal man ha alle merkene med pene stempler blir det dyrt, spesielt når merkene skal være feilfrie samtidig.
Mange nøyer seg med såkalte hovednumre, ett merke av hver. Mange merker, spesielt de eldre posthornmerkene, er trykket på ulike trykkplater I, II osv eller har ulike fargenyanser a, b, c samt kombinasjoner II a, III c osv. Skal man ha liggende og stående vannmerke (posthorn vannmerke) blir det å se etter x og y. x1, x2, y1, og z2 brukes også om papirtyper på nyere frimerker trykket på UV-papir etter produsent og hvilken farge de lyser opp under med i UV-lyset.
Da blir det langt verre å fylle alle hullene. En del stopper når de ser at det er merker som nærmest er umulig å få tak i, som de dyreste merkene utgitt i Sveits. Andre setter strek rundt år 2000, da de kan bruke tid og penger på de eldre merkene og ikke følge med på alt det nye.
De som spesialiserer seg enda mer tar også med varianter. Varianter er feil på trykkplaten. Denne går igjen i en bestemt posisjon i hvert ark. Dette kan være omgravering av trykkplaten pga slitasje. Andre samler på vannmerkestillinger. Posthornet kan vises i 8 vannmerkestillinger, 4 liggende og 4 stående. Noen vil ha med alle trykkplater og fargenyanser og få med alt. Da må de begrense seg til enkelte merker som 5 eller 10-øres posthorn, noen begrenser seg til den såkalte 20 eller 21-millimeterutgaven eller posthorn antikva.
Derfor har det blitt nye måter å samle på, som man også ser på frimerkeutstillinger. Det siste er postkortklassen, som ble innført på frimerkeutstillinger fra 1.1.2010.
Motivsamling
Motivsamlere er opptatt av motivene på frimerkene. Det er bare fantasien som setter grenser! Alt fra hunder, katter, biler, tog og fly til kart og kartfremstilling, broer, kameler og dromedarer, Røde Kors, flagg og alle andre motiver man kommer på. Norvegiana er et kjent område, utenlandske frimerker som har motiver med tilknytning til Norge.
Når man samler motiv setter man ikke opp samlingen etter frimerkekatalogen eller etter land. Her blander man merkene slik at det passer slik at man får frem det man vil fortelle med motivene. En hundesamling kan være inndelt etter hunderaser, hundehold, utstyr, hundens rolle i samfunnet og andre temaer om hunden. I en motivsamling tar man ikke med bare frimerker, men også brev og stempler. Det kan være et stempel eller avtrykk fra frankeringsmaskin med hundemotiv.
På frimerkeutstillinger er det innført åpen klasse. Dette er en fortsettelse av motivklassen. Da må man ha med inntil 50% som ikke er filateli/frimerker. Da kan man stille ut dokumenter, bilder og andre ting. Tingene trenger ikke å kunne settes bak plexiglasset i ramma, men kan settes på et bord ved siden av. På en utstilling i Ålesund var det vist en samling om fisk i åpen klasse. Her kunne publikum se en gullfisk i en bolle ved siden av rammene! På en utstilling i Bergens Filatelist-Klub hadde en som stilte ut oljeboring en liten flaske med råolje på et bord ved siden av.
Hjemsteds- og stempelsamling
Interessen for stempler og brev steg litt i løpet av 1970-årene, men for fullt i 1980 og spesielt i 1990-årene. Hjemstedssamlerne vil ha stempler, brev, postkort og enkeltmerker som er stemplet i sin kommune, tettsted eller region/område. Stemplene skal helst være rettvendte og midt på merket. De som samler dette må vise «ruter, rater og stempler». Da må de kunne vise alle stempeltyper som er brukt på poststedene i sitt område og når de ble brukt. Hvordan posten ble befordret til og fra poststedene og området samt tidene må også fremvises, både skip, jernbane, hest og vogn, bil, buss og andre måter. Ratene er portotakstene, man må kunne vise hvordan portoen er regnet ut.
Norgeskatalogen er ikke tilstrekkelig for de som samler hjemstedssamling i Norge. Det er utgitt flere stempelbøker. De mest brukte stempelbøkene er
«Fortegnelse over poststempler med Kronet Posthorn» av Bjørn E Bunæs utgitt i 1976
og
«Håndbok over norske 4-ringsnummerstempler» av Bjørn E Bunæs og Anders Langangen i 1987.
Disse er utsolgt for lengst, skal man ha tak i disse må man kjøpe på frimerkeauksjoner.
Andre stempelhåndbøker som kan nevnes er:
«Stempel der Norwegischen Bahnpost» av Jürgen Tiemer og Peer-Christian Ånensen. Utgitt 2002.
«Norske skipspoststempler» av Per Eirik Danielsen. Utgitt 1991.
I filatelistforbundets bokserie «Det lille bibliotek» er det oversikt kvitterings(miniatyrdatostempler) bind 2 utgitt 2005 og stempler fra Post i Butikk (PIB) bind 1, utgitt 2004.
I flere fylker er det utgitt egne stempeloversikter. For Hordaland og Bergen er det ingen slik samlet oversikt. I Rogaland er det utgitt en slik bok. Postbefordringen kan man lese om i posthistoriske bøker og spesielt i lokalhistorie og bygdebøker. Postens sirkulærer og postens gamle «Semelenger» om postbefordring fra 1930 og 40-årene er også nyttige.
Portosatser har man kun en samlet oversikt over. Da må man kjøpe boken «Norske innenrikske portotakster & gebyrer 1877-1995» utarbeidet av Erling Johan Aune & Kristian Aune utgitt i 1997 av Norsk Filatelistforbund. Grunnlaget for boka er funnet i masse sirkulærer og årevis med gjennomgang av ulike arkiver på flere steder. En bok for utlandet finnes ikke enda, det er mye mer komplisert.
Prisene på pent stemplede frimerker, spesielt luxstempler på feilfrie merker, har steget voldsomt siden starten av 1990-årene. I 1950 og 1960-årene ville man ha hjørnestempler for å ikke ødelegge frimerkemotivet med stempelsverte. Lux herfra er ofte dyrt! I 2006 ble det avslørt falske Bjerkvikstempler på merker fra 1960-årene, stemplet midt på merket den dagen merkene ble utgitt. Stempelet var stjålet fra posten og dette ble avslørt fordi stempeltypen ikke var tatt i bruk den datoen frimerkene var falskstemplet. På Gjøvik ble en person dømt for forfalskning av sjeldne stempler på eldre merker. I ett tilfelle ble et stempel fra Hadsel endret til Hareid. Man kunne se at det var laget en D i slutten, men nedstreken på Len stakk ut!
Her bør man være forsiktig, også når det gjelder en del frimerker fra 2. verdenskrig som er såkalt luxstemplet. Flere ganger er det brukt stempeltyper som aldri har vært brukt. Til og med kopimaskin er brukt for å forfalske stempler. Disse «stemplene» slår ikke gjennom merket, glinser på en spesiell måte og sverten er ikke så jevn og svart som et ekte stempel. Interessen for stempler, brev og hjemstedsfilateli har holdt seg oppe i mange år og vil nok fortsette. Her kan man grave i post og lokalhistorie.
Bergens Filatelist-Klub 