Frimerkehefter selges!


14-16.10.2011 må krysses av i kalenderen, da kan man besøke den nasjonale frimerkeutstillingen BERGEN 100 i Turnhallen på Slettebakken i Bergen.

Utstillinger kommer ikke rekende på en fjøl alldeles av seg selv, mye jobb må gjøres for å få det til. Penger likeså, sist men ikke minst til å unngå i dagens samfunn.

Klubben selger hefter fra sitt lager, ikke alle er så lette å få tak i.

Heftene kan også kjøpes hver tirsdag på klubbmøtene i Nye sandviksveien 65 i det gråmalte klubbhuset, inngang øverste dør.

Utstillingslokalet ser slik ut utvendig (funnet på UiB sider over eksamenslokaler).

De som besøkte BERGEN09 i oktober 2009 vet hvor det er, samme sted! Turnhallen er vel også et ikke helt ukjent eksamenslokale for studenter ved UiB. Nå skal hele hallen og den lange løpebanen fylles med frimerker både i rammer og på handlerstands! Kryss av i kalenderen nå!

Bestill gjerne i nettbanken. Tips når man går inn i nettbanken eller andre sider hvor man må logge seg på med brukernavn og passord: Ikke vær inne på andre nettsider samtidig og i det minste ikke gjør noe på andre sider mens man er inne i nettbanken osv. Husk å logge ut selv om det er lagt inn timeout, for å være sikker på at andre ikke kan komme inn på siden. Er man ute av andre nettsider mens man er i nettbanken er man sikker på at uønskede ikke hacker nettbanken mens man holder på.  Selv om linjen er kryptert kan man bryte seg inn på en nettbank som er åpen via nettleseren.

BFK takker for alle bestillinger som kommer inn!!! Nyt de flotte heftene! Heftet fra 2004 har flotte bergensmotiver på omslaget og på frimerkene!!! Snart på tide å kjøpe inn julegaver, et julegavetips til andre samlere i inn og utland!!!???

Den gule svenske treskillingen


Dette regnes som verdens dyreste og mest sjeldne frimerke. Feiltrykket skal kun finnes i et eksemplar.

Solgt i 2010 for en ukjent sum

Feiltrykket er at merket er gult i stedet for grønt. Den grønne koster «bare» kr 25.000 danske kroner i følge en AFA-katalog.

Det finnes også to andre dyre merker som også finnes i et eksemplar.

Det gjelder et frimerke fra Mauritius med teksten «Post Office» i stedet for «Postage».
Merket har sin egen wall på Facebook!!! Dermed opptrer et enkeltmerke i sosiale medier! Grattis!

Frimerke på Facebook!

Les mer her!

En annen sjeldenhet er et amerikansk frimerke hvor flyet er avbildet «upside down».

Oppnedflyet

Det dyreste og mest sjeldne objektet her til lands er 39-blokken av Norges første frimerke.
Fra Aftenposten 21.12.2005
I denne artikkelen står det kort om 39-blokken i faktaboksen til høyre, samt en del andre opplysninger om norske frimerker.

I BFK får man ikke tak i objekter av denne typen, de er så dyre at de fleste samlere ikke har råd til å kjøpe de. Men i BFK får du billigere merker tilpasset din lommebok. På miniauksjonene kan du kjøpe billige merker og andre objekter. Hva som selges der får man ikke vite før man kommer på møtet. Der tar man med objekter og får de solgt samme kveld.
Vår og høstauksjonene har 2-300 objekter, og da blir listen lagt ut på nettet samt at papirliste sendes i posten.
HUSK! Innleveringsfrist til høstauksjonen er 26. oktober! Lever inn objekter på møtene i Nye Sandviksveien 65 om tirsdagen.

Om BFK


Bergens Filatelist-Klub er klubben for de som samler frimerker i bergensområdet. Klubben er landets nest eldste frimerkeklubb stiftet 11.12.1911.
Møter hver tirsdag, åpent fra kl 1800-1830
Klubbhuset er i Nye Sandviksvei 65. Grått hjørnehus. Buss nr 19 (linje 10 stopper i Helgesensgate, ca 5 min å gå) stopper utenfor huset på andre siden av veien opp til Rothaugen, dvs gå 100 meter bakover fra busstoppet og litt opp i bakken. Inngang gjennom øverste dør. Klubben eier 1. etasje i huset, hvor det er møtelokale med tilstøtende rom.

Du trenger ikke være profesjonell for å være med i BFK, samlere på alle nivåer kan være med. Ved å gå i BFK kan man lære enda mer om frimerker og filateli!

Klubben har rundt 200 medlemmer og rundt 30 møter hver gang.
Foredrag, auksjoner, utvalgshefter, rikholdig bibliotek og godt miljø finner man innenfor døren hver tirsdag!

Klubbens hjemmeside

Velkommen til BFK!

Hva skjer hver tirsdag i BFK?


Da er det møte i byens filatelistklubb!!! Offisielt settes møtet kl 1930, men det er mulig å komme mellom 1800-1830.

Gå inn den øverste døren. Etter å ha gått inn i gang nr 2 går man rett til høyre. I gang nr 2 kan man henge fra seg ytterklær. På venstre side kan man sette det flotte navnet sitt i møteprotokollen. Deretter er det å finne seg en plass, enten ved to langbord eller flere småbord.

Inntil møtet åpner snakker de fleste med hverandre om både frimerker og annet og utveksler erfaringer. Når det er miniauksjon finner flere også veien bort til bordet med objektene for å se på de. En og annen finner veien inn i klubbens rikholdige bibliotek for å bla i en katalog, tidsskrift eller annen filatelistisk lektyre. Et medlem fant noe nyttig i en bok fra 1903 om filateli fra det fjerne østen.

I klubben er det høyt under taket og et uformelt miljø. Latteren sitter løst, frimerkesamlere er ikke så tørre som man skulle tro!!! Under miniauksjonene kan det bli ganske morsomt!!

Utvalgsheftene inneholder frimerker fra de fleste land, det kan være gode kjøp og muligheter for å fylle hull i landesamlinger eller motivsamlinger.

Møtet åpnes kl 1930. Da sier formannen noen ord og en rask gjennomgang av posten. Her kan det bli diskusjoner avhengig av hva som tas opp.

Deretter er det 5 minutter på veggen. Den ene veggen er dekket med rammer. Her kan man sette inn utstillingsark og vise frem det man har. Da holder man et veldig kort foredrag om et filatelistisk emne. Etterpå kan man se nærmere på merkene som er vist frem.

Er det hovedmøte varer foredraget i 1/2-1 time og da går foredragsholder grundigere inn i materien. Da er det ofte en invitert gjest, gjerne fra filatelistforbundet eller en som er spesialist på et emne.

Klubben kjøpte inn en videoprosjektør i 2009, slik at man kan vise frimerker i form av pixler og megabytes. På frimerker er det masse små detaljer og da er den veldig grei å bruke.

De som har 5 minutter på veggen forteller ikke bare om frimerker, men også lokalhistorie, om trykking av frimerker og andre sider ved hobbyen. Man samler på alt mulig rart og det merker man godt når man ser hva som blir vist på veggen eller via videokanonen.

Når det er utstilling i sikte øker aktiviteten på veggen betraktelig og man diskuterer ivrig det som vises og montering, hva vil dommerne legge vekt på??

To ganger i året er det storauksjon. Da kan klubbens medlemmer levere inn objekter. Listen legges ut på nettet noen uker før auksjonen, samt at alle medlemmer får tilsendt papirlisten to uker før. Man kan legge inn bud via mail, men man kan ikke by online under selve auksjonen.
Uken før er det visning, da kan man studere objektene fysisk i ro og mak i klubblokalet. Den siste timen før auksjonen er det siste sjanse til å se på objekter man vil by på til samlingen sin. De som leverer inn betaler ikke provisjon, men kjøper betaler 10% provisjon til klubbkassen.

Skulle du trenge noe å drikke er det kaffe og brus til salgs. Litt kjeks å bite i er det også. Dette er ute på kjøkkenet. Du slipper å vaske opp, det gjør oppvaskmaskinen. På hovedmøter er det bedre servering.
Årets siste møte er julemøtet og da serveres julemat. Da tar man ikke med frimerker!

Klubben har ikke internettoppkobling eller WIFI, skal man bruke nettet må man ha mobilt bredbånd.

Alle frimerkesamlere som leser denne bloggen er velkommen i Nye Sandviksveien 65 hver tirsdag!!!
BFK kan ikke beskrives ordentlig med ord, klubbens gode atmosfære må oppleves!!! Medlemmene som kommer er i fra 30-årene til 70-årene. Aldersforskjellene gjør ingenting! Flere damer skulle vi likevel ønske oss!!
Hver gang er det omtrent 30 som kommer, av og til noe mer, spesielt under auksjonene.
Det er ikke møter i skolens sommerferie, påsken og juleferien. Men det er ofte åpent klubblokale utenom de faste møtedatoene. Da er det ikke noe program.

I 2011 er klubben 100 år, da vil man nok merke mer til oss og det blir mer aktivitet på møtene!!! Bli en del av aktivitetene og miljøet i BFK du også!

Frimerkehobbyen vår i sosiale medier


Hvor mange samlere bruker Facebook og Twitter? Søk viser at det ikke er mye norsk filateli der i gården!
Søking på en del kjente norske samlere og styremedlemmer i Norsk Filatelistforbund ga ingen treff.
Det samme ble sjekket også for de største norske frimerkehandlerne og auksjonshusene, men Germeten, Skanfil og Frimerkehuset glimret med sitt fravær. Alle disse har likevel sine egne nettsider.

Norsk filatelistforbund har en hjemmeside. Men forbundet er ikke tilstede der veldig mange nettbrukere er, nemlig på sosiale nettsteder.
Twitter må være en ypperlig kanal for å formidle viktige nyheter og med link til mer informasjon. Det kan være utstillinger, auksjoner, møter i klubbene, byttemesser, frimerkeutgivelser og festfilateli for å nevne noe. Fordelen med Twitter at meldingene er åpne for alle, man trenger ikke være medlem eller være innlogget for å lese disse.

Et av Bergens Filatelist-Klubs kvinnelige medlemmer brukte Facebook for å markedsføre frimerkeutstillingen BERGEN09 høsten 2009. Et meget prisverdig tiltak!! Her bør flere følge etter!

Se her!

Nå oppdaget denne frimerkebloggeren denne bloggen her!! (oppdaget via Frank E Ring)

En av grunnene til at filatelister trolig er lite på sosiale nettmedier er at det er en del konservatisme i samlermiljøene og at gjennomsnittsalderen i mange klubber er rundt 60 år. Disse er ikke vant til å bruke sosiale medier.

Men mange samlere skaffer seg frimerker og andre objekter til samlingene sine på nettet. eBay startet som en elektronisk frimerkeauksjon og frimerker finnes i store mengder der. QXL har også egen sider med frimerker. finn.no har også frimerkeside, men ikke så populær som eBay og QXL. Frimerkehuset her i byen selger også frimerker på nett, både til faste priser og nettauksjoner.

I den sosiale sfæren finnes det et lyspunkt. Det er det sosiale nettstedet Frank E Ring. Her er 322 samlere med pr 10.10.2010. Her skrives samlere innlegg om ulike filatelistiske temaer.

Filatelistklubbene har få medlemmer under 40 år. Grunnen kan være at dagens yngre mennesker ikke samlet frimerker i sin barndom, da hadde dataspillene tatt over. Men noen finnes og skal man nå disse må de sosiale mediene tas i bruk. De viktigste er Facebook og Twitter. Egne nettsider er ikke nok, men disse vil ha mer innhold enn det man kan presse inn på Twitter og Facebook. Det er viktig med linker til nettsidene fra de sosiale mediene. Legg inn RSS-feed og bruk Google Reader, slik at man hele tiden blir oppdatert om hva som skjer i filatelien.

Det er å håpe at sosiale medier kan rekruttere flere til organisert filateli, spesielt de som er 20-40-årene. Dette fordi at frimerkesamlere ikke skal ende opp som en utdøende rase og museumsgjenstander.

FilateliTwitter


I går oppdaget en frimerkesamler på Os (og tidligere medlem i BFK) frimerke på Twitter, dvs den Twitterkontoen som brukes for BFK. Hans Twitterkonto er visst relativt ny.
Men nå har han lagt ut sin første tweet.
Samleren er med i Os Frimerkeklubb og har sin Twitterkonto her:

Men det interessante var en de han velger å følge. I ren lykke over å finne en filateliTwitter ble den lagt ut
på BFKs frimerkeTwitter øyeblikkelig!

Den gode nyheten skal selvfølgelig postes her også!
Philately på Twitter!

I neste innlegg litt om filateli og frimerker i sosiale medier.

Sandnes 2010, frimerkeutstilling 22-24.10.2010


Nå er denne utstillingen over. 2 utstillere fra BFK gjorde det bra med sine utstilte samlinger, gratulerer!!!

Les resultatlisten her!

Utstillingen fikk omtale i Stavanger Aftenblad: Små frimerker, stor kunst!!

Man trengte ikke reise for langt for å se på frimerker bak glass og ramme i Sandnes i oktober.
Det var både kystbusser, flaggruter samt fly sydover samt tilbake igjen.

Sandnesklubbens hjemmeside inkludert utstillingsinfo

Dette er en regional utstilling. Det er ikke lagt ut så mye informasjon her som for Ålesund 2010.
Siden BFK skal arrangere nasjonal utstilling BERGEN100 14-16.10.2011 og hadde en regional utstilling i 2009, blir det ingen utstillinger her i byen i år. Sandnes er nærmeste by hvor det er frimerkeutstilling, så da er det sjansen man kan benytte.

Når høstmørket kommer er det ypperlig å gå inn i en hall full av frimerker bak plexiglass eller finne noe hos handlerne samt møte opp i BFKs lokaler hver tirsdag. Når regnet øser ned utenfor kan man sitte inne i varmen og studere de små papirlappene og brevene man kjøpte av handlerne i Sandnes eller andre steder man har vært på utstilling. Godt lys er nødvendig i mørket, halogenlampe anbefales!!! Dagslys er det eneste lyset som gir korrekt fargegjengivelse, men det er det begrenset med om høsten og vinteren. Men halogenlampe med tilnærmet hvitt lys er et godt substitutt!!!

Godt lys er også viktig på frimerkeutstillinger.

Frefil 2010, frimerkeutstilling 19-21.11.2010


Disse dagene kunne man reise til Fredrikstad på nasjonal frimerkeutstilling.

Resultater fra utstillingen ligger her:

4 fra BFK gjorde det veldig bra, en fikk GULL!! Gratulerer til alle!!!

Resultater (palmares)

BFK har markert seg med utstillere i Ålesund, Sandnes og Fredrikstad!! Det lover godt før vår nasjonale frimerkeutstilling BERGEN100 14-16.10 i 2011!!!

De har desverre ikke like fin info og egen webside som Ålesundsklubben.

En nasjonal utstilling er større enn en regional utstilling, det er minst 300-350 rammeflater mot rundt 100 på en regional utstilling.
På en nasjonal utstilling er det begrenset hvem som kan stille ut. Da må man ha fått sølv, dvs 40 poeng, på en regional utstilling. Eksponatene som stilles ut på en nasjonal utstilling er på et mye høyere nivå enn en regional utstilling.
Handlere er det enda flere av enn på en regional utstilling, slik at alle som kommer kan skaffe seg enda mer til samlingene. Kanskje man finner utstillingsobjekter i kassene til handlerne som gjør at man kvalifiserer seg til å stille ut på en nasjonal utstilling?

For at det skal være sagt: For å kunne stille ut på en regional utstilling må man være medlem av en klubb som er tilsluttet Norsk Filatelistforbund. Se samme link som øverst i dette innlegget.

Ålesund 2010, frimerkeutstilling 24-26.9.2010


Denne utstillingen er nå over! De fra BFK som stilte ut gjorde det bra.

Resultatlisten er her!

Her er utstillingens nettside!

Fra Bergens Filatelist-Klub var det tre utstillere. Noen fra klubben reiste til sunnmørsbyen for å se på frimerker.

Her er listen over utstillerne og samlingene de stilte ut.

Eksponat 6,7,26 og 27 var fra Bergen. 16 rammeflater fikk disse boltre seg på. Det går 16 A-4 ark på hver rammeflate.

Omtale fra Sunnmørsposten (innscannet fra avisen) om utstillingen.

Sunnmørsposten 27Sept2010

Avisartikkelen er desverre scannet sidevendt.

Kristian Aune fra BFK  fikk Ålesunds kommunes ærespris for sin Nederlandsamling. Det er ikke Ålesund kommune som har gitt den til han. Klubber og andre gir priser til klubben som arrangerer utstillingen. Juryen disponerer disse og bestemmer hvilke samlinger som skal få de. Det er alltid samlingene som får mest poeng som får ærespriser, jo flere ærespriser jo flere samlinger får! BFK ga en ærespris til Ålesund, transportert til Ålesund av de fra BFK som besøkte utstillingen. Denne utstilleren mente juryen var kvalifisert til å få BFKs ærespris: «Odd Arve Kvinnesland MØRE OG ROMSDAL, SKIPSPOSTEKSPEDISJONER»

Neste utstilling er i Fredrikstad!

Hva samle


Her er det stort sett din egen fantasi og tilgangen på merker som setter grenser! Man kan samle alt fra en tradisjonell landsamling som Norge eller til motiver som man velger selv.

Før skulle man ikke blande stemplet og ustemplet, men i dag godtar man ustemplede merker i en samling med stemplet hvis stemplede merker er vanskelige å skaffe. Motivsamlere er interessert i motivet, ikke stempelet, så der kan man også blande stemplet og postfrisk.


Brev og postkort er også populært og hører sammen med frimerker. Stempler har også blitt veldig populært i de siste årene. Pene, klare, rettvendte stempler midt på merket, såkalte luksusstempler, er veldig populært. Da kan også vanlige merker koste flere tiere og gjerne hundrelapper.

Hva og hvordan du samler bestemmer du selv. Men noen tips på veien er verdt å få med seg på veien, det skal vi prøve på denne bloggen her, samt at du kan få flere tips når du møter opp i Bergens Filatelist-Klubs klubblokaler i Nye Sandviksveien 65 på tirsdagskvelden fra kl 1800 og utover.

Tradisjonell landsamling


De fleste samlere samler tradisjonelle landesamlinger. Da samler man et land eller område fra A til Å og gjør det man kan for å fylle hullene i samlingen. I fortrykksalbumet er det satt av plass til alle frimerkene og man kjøper suppleringsark for hvert år.


Mange land, inkludert Norge, har mange dyre og vanskelige merker, slik at det er dyrt og tidkrevende å få samlingen komplett. Hvis man er nøye på kvaliteten (alle tagger hele, ikke hull/tynnheter i merker, ikke fargeflekker, ingen rifter eller andre skader) blir det enda dyrere. Skal man ha alle merkene med pene stempler blir det dyrt, spesielt når merkene skal være feilfrie samtidig.


Mange nøyer seg med såkalte hovednumre, ett merke av hver. Mange merker, spesielt de eldre posthornmerkene, er trykket på ulike trykkplater I, II osv eller har ulike fargenyanser a, b, c samt kombinasjoner II a, III c osv. Skal man ha liggende og stående vannmerke (posthorn vannmerke) blir det å se etter x og y. x1, x2, y1, og z2 brukes også om papirtyper på nyere frimerker trykket på UV-papir etter produsent og hvilken farge de lyser opp under med i UV-lyset.

Da blir det langt verre å fylle alle hullene. En del stopper når de ser at det er merker som nærmest er umulig å få tak i, som de dyreste merkene utgitt i Sveits. Andre setter strek rundt år 2000, da de kan bruke tid og penger på de eldre merkene og ikke følge med på alt det nye.

De som spesialiserer seg enda mer tar også med varianter. Varianter er feil på trykkplaten. Denne går igjen i en bestemt posisjon i hvert ark. Dette kan være omgravering av trykkplaten pga slitasje. Andre samler på vannmerkestillinger. Posthornet kan vises i 8 vannmerkestillinger, 4 liggende og 4 stående. Noen vil ha med alle trykkplater og fargenyanser og få med alt. Da må de begrense seg til enkelte merker som 5 eller 10-øres posthorn, noen begrenser seg til den såkalte 20 eller 21-millimeterutgaven eller posthorn antikva.

Derfor har det blitt nye måter å samle på, som man også ser på frimerkeutstillinger. Det siste er postkortklassen, som ble innført på frimerkeutstillinger fra 1.1.2010.

Motivsamling

Motivsamlere er opptatt av motivene på frimerkene. Det er bare fantasien som setter grenser! Alt fra hunder, katter, biler, tog og fly til kart og kartfremstilling, broer, kameler og dromedarer, Røde Kors, flagg og alle andre motiver man kommer på. Norvegiana er et kjent område, utenlandske frimerker som har motiver med tilknytning til Norge.

Når man samler motiv setter man ikke opp samlingen etter frimerkekatalogen eller etter land. Her blander man merkene slik at det passer slik at man får frem det man vil fortelle med motivene. En hundesamling kan være inndelt etter hunderaser, hundehold, utstyr, hundens rolle i samfunnet og andre temaer om hunden. I en motivsamling tar man ikke med bare frimerker, men også brev og stempler. Det kan være et stempel eller avtrykk fra frankeringsmaskin med hundemotiv.

På frimerkeutstillinger er det innført åpen klasse. Dette er en fortsettelse av motivklassen. Da må man ha med inntil 50% som ikke er filateli/frimerker. Da kan man stille ut dokumenter, bilder og andre ting. Tingene trenger ikke å kunne settes bak plexiglasset i ramma, men kan settes på et bord ved siden av. På en utstilling i Ålesund var det vist en samling om fisk i åpen klasse. Her kunne publikum se en gullfisk i en bolle ved siden av rammene! På en utstilling i Bergens Filatelist-Klub hadde en som stilte ut oljeboring en liten flaske med råolje på et bord ved siden av.

Hjemsteds- og stempelsamling

Interessen for stempler og brev steg litt i løpet av 1970-årene, men for fullt i 1980 og spesielt i 1990-årene. Hjemstedssamlerne vil ha stempler, brev, postkort og enkeltmerker som er stemplet i sin kommune, tettsted eller region/område. Stemplene skal helst være rettvendte og midt på merket. De som samler dette må vise «ruter, rater og stempler». Da må de kunne vise alle stempeltyper som er brukt på poststedene i sitt område og når de ble brukt. Hvordan posten ble befordret til og fra poststedene og området samt tidene må også fremvises, både skip, jernbane, hest og vogn, bil, buss og andre måter. Ratene er portotakstene, man må kunne vise hvordan portoen er regnet ut.

Norgeskatalogen er ikke tilstrekkelig for de som samler hjemstedssamling i Norge. Det er utgitt flere stempelbøker. De mest brukte stempelbøkene er

«Fortegnelse over poststempler med Kronet Posthorn» av Bjørn E Bunæs utgitt i 1976
og

«Håndbok over norske 4-ringsnummerstempler» av Bjørn E Bunæs og Anders Langangen i 1987.
Disse er utsolgt for lengst, skal man ha tak i disse må man kjøpe på frimerkeauksjoner.
Andre stempelhåndbøker som kan nevnes er:

«Stempel der Norwegischen Bahnpost» av Jürgen Tiemer og Peer-Christian Ånensen. Utgitt 2002.

«Norske skipspoststempler» av Per Eirik Danielsen. Utgitt 1991.

I filatelistforbundets bokserie «Det lille bibliotek» er det oversikt kvitterings(miniatyrdatostempler) bind 2 utgitt 2005 og stempler fra Post i Butikk (PIB) bind 1, utgitt 2004.

I flere fylker er det utgitt egne stempeloversikter. For Hordaland og Bergen er det ingen slik samlet oversikt. I Rogaland er det utgitt en slik bok. Postbefordringen kan man lese om i posthistoriske bøker og spesielt i lokalhistorie og bygdebøker. Postens sirkulærer og postens gamle «Semelenger» om postbefordring fra 1930 og 40-årene er også nyttige.

Portosatser har man kun en samlet oversikt over. Da må man kjøpe boken «Norske innenrikske portotakster & gebyrer 1877-1995» utarbeidet av Erling Johan Aune & Kristian Aune utgitt i 1997 av Norsk Filatelistforbund. Grunnlaget for boka er funnet i masse sirkulærer og årevis med gjennomgang av ulike arkiver på flere steder. En bok for utlandet finnes ikke enda, det er mye mer komplisert.


Prisene på pent stemplede frimerker, spesielt luxstempler på feilfrie merker, har steget voldsomt siden starten av 1990-årene. I 1950 og 1960-årene ville man ha hjørnestempler for å ikke ødelegge frimerkemotivet med stempelsverte. Lux herfra er ofte dyrt! I 2006 ble det avslørt falske Bjerkvikstempler på merker fra 1960-årene, stemplet midt på merket den dagen merkene ble utgitt. Stempelet var stjålet fra posten og dette ble avslørt fordi stempeltypen ikke var tatt i bruk den datoen frimerkene var falskstemplet. På Gjøvik ble en person dømt for forfalskning av sjeldne stempler på eldre merker. I ett tilfelle ble et stempel fra Hadsel endret til Hareid. Man kunne se at det var laget en D i slutten, men nedstreken på Len stakk ut!


Her bør man være forsiktig, også når det gjelder en del frimerker fra 2. verdenskrig som er såkalt luxstemplet. Flere ganger er det brukt stempeltyper som aldri har vært brukt. Til og med kopimaskin er brukt for å forfalske stempler. Disse «stemplene» slår ikke gjennom merket, glinser på en spesiell måte og sverten er ikke så jevn og svart som et ekte stempel. Interessen for stempler, brev og hjemstedsfilateli har holdt seg oppe i mange år og vil nok fortsette. Her kan man grave i post og lokalhistorie.